Hei, folkens!
La oss starte torsdag med en liten tilbakeblikk
Når noen spør meg hva som var mitt beste høydepunkt i år, vil jeg si turen min med Mike i villmarken. Da vi valgte dette miljøet, så det ikke ut på kartet som om rullestolen min ikke kunne erobre den. Det så litt kupert ut med litt skråning.
Da vi startet turen ble det mer og mer en utfordring for mennesker og materialer. På et tidspunkt kom jeg til et punkt der jeg ikke lenger kunne. Jeg var virkelig så utmattet, hendene og kunstige skulderledd (skulderprotese) gjorde så vondt. Mike måtte presse meg, og vi kjørte bare over bakken og dalen på rullestolens drivhjul. Det var fortsatt så varmt om dagen.
Mike hadde alt fotoutstyret i ryggsekken med samt fotodronen. Du kan forestille deg hvilken innsats det var for ham.
Da vi kom til toppen av fjelltoppen vår, ble vi belønnet. Med en fantastisk utsikt der, tar vi en piknik blant den vakreste ville naturen
Seks måneder senere kan jeg forsikre deg. Det var en stor utfordring for oss begge, men seieren med å beseire det svakere selvet er så velsmakende og smaker bedre enn fersk honning og er så søt. I tillegg vokser egoen min så mye. Jeg har blitt usårbar og hard som en stein
Hvis du skulle spørre meg, ville du gjort turen igjen. Da sier jeg ja, men da med en elektriske rullestol som tåler terreng
#barneleddgikt #revmatoidartrit #polyartritt #jente i rullestol